I tenketanken CEPS (Center for European Policy Studies) ble det 11. juni avviklet et seminar om miljøpolitikken i EU, California og USA og om likhetstrekk og samarbeid.
David Vogel, forsker ved Universitetet i Berkeley, påpeker at det ”cowboy-bildet” mange europeere har av USAs holdning i klimaspørsmål er nokså historieløs, på samme måte som amerikanernes bilde av overregulerende europeere. Han viste til at USA i 30 år, mellom ca. 1960 og 1990, var ledende innen reguleringer og progressiv politikk på miljøfronten. På denne tiden forsøkte Europa i følge Vogel å lære av USA, og gikk sjeldent like langt. På denne tiden var det europeiske stater som startet handelsdisputter pga. USAs reguleringspolitikk, og USA ble i mange tilfeller kritisert av europeerne for reguleringer uten godt grunnlag i forskning. Vogel pekte på amerikanernes forbud mot pesticider på 80-tallet, som først og fremst ble innført pga. det han betegnet som massehysteri i befolkningen. Han trakk her paralellen til EUs forbud mot bruk av BST for blant annet epler, som USA ved flere anledninger har kritisert som i beste fall dårlig begrunnet.
Rundt 1990 ble imidlertid situasjonen vendt på hodet, og det er nå Brussel som legger lista og viser vei innen områder som klimapolitikk, økomerking, resirkulering, dyrebeskyttelse og ikke minst kjemikalielovgivning. Han viste til REACH som kroneksemplet på den progressive politikken EU fører i dag.
California er i mange henseende ledende i USA på miljøpolitikk, og Washington DC følger (i blant) etter. I følge Vogel er imidlertid mye av Californias progressive lovgivning basert på EU-reguleringer. Vogel oppfordrer EU til å i større grad bruke California som en ”bro”. Selv med et skifte i det hvite hus mener han at California vil fortsette å spille en lederrolle. Investeringene i ren teknologi er svært høye der, og med Silicon Valley og andre høyteknologibaser har California også et godt grunnlag for å utvikle nye miljøløsninger. Store kalifornske bedrifter som HP har valgt å implementere EUs miljøstandarder globalt, selv om EU ikke kan presse dem til dette. Vogel håper dessuten at REACH kan bidra til større utveksling av informasjon om kjemikalier mellom EU og USA – via California.
Neste innlegg kom fra Kommisjonens utsending til India Robert Donkers. Han har også tidligere jobbet i Washington DC, og påpekte at noe av grunnen til den høyere miljøbevisstheten i EU var den høyere befolkningstettheten, og at folk flest som følge av dette føler konsekvensene av forurensningen sterkere. Vogel fulgte opp med å si at dette nok nettopp var grunnen til at California og østkyststatene er de mest miljøbevisste i USA. Donkers mente videre at EU ikke hadde valgt å ta over lederskapet i miljøpolitikken fra USA, men at USA selv forlot det på Rio-klimamøtet i 1992. I forbindelse med Vogels oppfordring til å bruke California som bro påpekte han at det er svært vanskelig for EU-embetsmenn å støtte enkeltstater der deres politikk strider mot den føderale amerikanske politikken.
Ian Clark fra DG miljø jobber med prosjektet som skal bringe EU og California nærmere hverandre, og kunne fortelle at dette prosjektet består av så vel akademikere som politikere og andre aktører. Han viste til diskusjoner om EU-samarbeid i den kalifornske lovgivende forsamlingen og at EU-parlamentets utsendinger var tilstede der i mai for nettverksbygging. Han påpekte også at det finnes områder der EU kan lære fra California, spesielt på miljøvennlig byggeteknikk og energieffektivisering. San Fransisco har innført strenge forpliktende bygningskrav for både næringslivet og det offentlige fra neste år; San Jose har hatt slike reguleringer for offentlige bygninger i lengre tid.
Clark håper videre å få til et samarbeid på utviklingen av bærekraftskriterier for biodrivstoff for å redusere risikoen for handelskonflikter mellom EU og USA. I forbindelse med Donkers kommentar i forhold til EU-støtte til enkeltstater i klimapolitikken påpekte Clark at California nylig underskrev et MoU med Mexico – kanskje kan dette følges opp av et med EU?
I diskusjonsrunden ble det stilt spørsmål om et evt. samarbeid i forhold til ETS. Hva gjelder kvotehandel har ikke California tatt en endelig beslutning om hvorvidt staten vil innføre et slikt system unilateralt, selv om dette blir diskutert. Lieberman-Warner-loven vil etter all sannsynlighet ligge urørt til etter innsettelsen av ny president og kanskje lenger.
Clark pekte på at noe av grunnen til at samarbeidet mellom EU og USA på mange områder ikke fungerer optimalt er mangelen på institusjonelt samsvar, i det at USAs parlament har forslagsrett mens EU-parlamentet ikke har det etc., det samme gjelder for hvem som tar de endelige beslutningene.
Donkers påpekte at en annen del av grunnen til EUs overtagelse av USAs lederrolle på miljølovgivning har sammenheng med at det før 1990 knapt fantes noe EU-nivå med kompetenser slik man har i dag. Han viste til at mange av EUs medlemsland før dette hadde vært like aktive som USA eller mer, men at det var store forskjeller innad i datidens EF, noe som gjør at sammenligningen gir liten mening.
Til slutt ble en post-Kyoto-avtale og Kina tema for diskusjon, og Donkers sa at Kina nå ønsker å senke energiintensiteten sin med 1 % hvert år i de neste 10 årene, en ambisiøs målsetning for et land i så stor vekst. EU og USA har ingen tilsvarende målsetninger. Hvis industrilandene skal sitte og vente på at utviklingslandene skal følge etter, kan man bli sittende lenge, sa Donkers, og henviste til samtaler og erfaringer i India. Hvis man skal få til en avtale, må EU og USA gå foran med et godt eksempel, avsluttet han.