Foto: mikecolvin82, Flickr/CC .Foto: mikecolvin82, Flickr/CC

Uken som var - uke 8

01.03.2010 // Er en våt klut en varm velkomst? Hva er best, å være én av tre presidenter eller å ha jobben til tre ”utenriksministre”? Hvorfor er det ikke flere institusjoner som har regnværsfond å kutte i på grå dager? Flere spørsmål enn svar i uken som var.

Denne uken ønsket Europaparlamentarikerne i Brussel en av EUs presidenter – Herman van Rompuy – velkommen, skriver Europaparlamentet på sine nettsider. Og det var litt av en velkomst han fikk. Man kan vel heller kalle det et verbalt tordenvær av en fornærmelse. Haikudikteren van Rompuy - som har måttet tåle kritikk for å være en forholdsvis ukarismatisk mann som ingen kjenner og som i tillegg er redd for å bli forkjølet- fikk sin karisma sammenlignet med en våt klut og sitt utseende sammenlignet med det til en underordnet bankansatt (noe som jo ikke trenger å være spesielt negativt). Angrepet kom fra den britiske EU-motstanderen og EU-parlamentarikeren Nigel Farage som også benyttet anledningen til påpeke at van Rompuy jo kommer fra Belgia, ”et ikke-land”. Mens presidenten for det Europeiske råd ristet på hodet og himlet med øynene, vurderte kanskje en annen EU-president, Europaparlamentets Jerzy Buzek, om han skulle slå av mikrofonen til Farage. Noen mente i alle fall at han burde gjort det. Senere varslet Buzek at han vurderer en form for straff av briten. Farage svarte at han var overrasket fordi hans opptreden ville vært helt normal i det britiske parlamentet, skriver EUobserver.

Fra Europaparlamentet kan det ellers meldes om at de har stemt for å gi seg selv 1500 euro ekstra i måneden. De ekstra bevilgningene skal gjøres mulig ved å kutte i et internt fond for regnværsdager, skriver EUobserver. Hva det fondet brukes til hadde vært spennende å vite, men det vi med sikkerhet kan slå fast er at det er mange regnværsdager i Brussel. Betyr det kanskje at det er mye penger i dette fondet?

Mens en EU-parlamentariker angriper nyansatte van Rompuy, er det forsvarsministre den nyansatte utenrikssjefen Catherine Ashton må tåle kritikk fra, skriver Eurobusiness. Ashton blir møtt av liten forståelse for at hun valgte bort ferieøya Mallorca til fordel for Ukraina. På ferieøya satt nemlig EUs forsvarsministre, NATO-sjefen og et par andre som ikke syntes det ga de rette signalene at Ashton heller valgte festen til den nye ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj i Kiev. Ashton får beskjed om å bli flinkere til å planlegge og å prioritere tiden sin.

Det er tydelig at Ashton har problemer med å være alle stedene hun helst skal være på en gang. Og det er kanskje ikke så rart at hun har litt trangt med tid, siden hun må gjøre jobben som minst tre mennesker gjorde før henne (høyrepresentant for utenrikspolitikken Javier Solana, utenrikskommissær Benita Ferrero-Waldner og utenriksministeren i landet som hadde det roterende formannskapet). Og i tillegg skal hun få på plass en ny europeisk utenrikstjeneste. Van Rompuy på sin side kan trøste seg med at han ikke har tre personers jobb, men at han er én av minst tre EU-presidenter (presidenten for det europeiske råd, presidenten for Kommisjonen, presidenten i Europaparlamentet, formannskapspresidenten osv), slik som USAs tidligere EU-ambassadør nylig uttalte, ifølge European Voice: ”Tre presidenter, det er bare for crazy til å sette ord på”. 

Mens EU, ifølge EUobserver, åpner seg for julenisse-opprørere – ikke de som gjør opprør mot julenissen, men mot en opprører som ser ut som en julenisse- håper EUs utvidelseskommissær at Islands EU-søknad oppmuntrer Norge, og Liechtenstein, til å ”gjøre noe lignende” – altså søke om EU-medlemskap. Nordmenn foretrekker nok fortsatt å prioritere sin tid andre steder enn i Brussel, viser siste meningsmåling Sentio har utført for Nationen og Klassekampen, men Europabevegelsen der hjemme lar seg ikke stoppe av den grunn. -Vi har ikke tenkt å slutte å løpe selv om vi løper i motbakke, sier Paal Frisvold og Trygve G. Nordby til Nationen.

Det er flere som løper i motbakke om dagen, og i uken som var la Hellas’ frittalende visestatsminister Theodoros Pangalos til et par gullkorn på toppen av den slunkne pengesekken. I tillegg til å så tvil om italiensk økonomi, oppfordrer han også tyskerne til å si takk for gullet de stjal fra Hellas under 2. verdenskrig. - Jeg sier ikke at de nødvendigvis må gi tilbake pengene, men de kan i det minste si «takk», sa han, ifølge Aftenposten. I EU er alle gode venner.

Kilde: Miriam Stackpole Dahl   |   Del på nettet   |   print