A | A | A
Go to English site

Alt om Europa 2020 - EUs vekststrategi

Sist oppdatert: 14.07.2011 // EU har vedtatt en ny strategi for vekst og sysselsetting for det kommende tiåret. På denne siden finner du informasjon om hva Europa 2020 er, og hva som er status i arbeidet med strategien. Du finner også informasjon om hvordan Norge forholder seg til EUs arbeid på de aktuelle områdene.

EUs vekst- og sysselsettingsstrategi er basert på Lisboa-strategien, men legger mer vekt på gjenoppbygging etter den økonomiske nedgangen. Sentrale elementer av EUs nye sosiale agenda som ble vedtatt i 2008, vil bli videreført i Europa 2020-strategien.

På sitt møte 17. juni 2010 ble Det europeiske råd enige om fem konkrete mål:

  • Økt sysselsetting: fra 69 til 75 prosent (20-64 år)
  • Økt forskning: 3 prosent av BNP til forskning og utdanning
  • Klima- og energimål: 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp,
    20 prosent andel fornybar energi, 20 prosent økning i energieffektivitet
  • Utdanningsmål: skolefrafall skal ned til fra 15 til 10 prosent.
    Minst 40 prosent av de mellom 30 og 34 år skal ha fullført høyere utdanning.
  • Fattigdomsreduksjon: minst 20 millioner personer skal fjernes fra kategorien som risikerer fattigdom eller utstøting

Sju flaggskipinitiativ fra EU
Europa 2020-strategien skal følges opp gjennom sju delstrategier, såkalte flaggskipinitiativ. Medlemslandene skal sette nasjonale mål som tar hensyn til deres situasjon og utgangspunkt, og landene skal etablere nasjonale reformprogram.

  • Innovasjonsunionen - bedre rammer og finansiering for forskning og innovasjon, for å sikre at innovative idéer kan bli omgjort til nye varer og tjenester som skaper vekst og sysselsetting
  • Ungdom på vei - gjøre utdanningssystemene mer effektive og gjøre det lettere for unge mennesker å komme inn på arbeidsmarkedet
  • Næringspolitikk for en globalisert verden - forbedre rammebetingelsene, særlig for små- og mellomstore bedrifter, og støtte utviklingen av en sterk og bærekraftig industriell base som kan konkurrere globalt
  • Digital dagsorden for Europa - øke utbyggingen av høyhastighets internett og utnytte fordelene ved et digitalt indre marked for husholdninger og virksomheter
  • Et ressurseffektiv Europa - bidra til å frikoble økonomisk vekst fra ressursforbruket, støtte overgangen til en lavkarbonøkonomi, øke bruken av fornybare engergikilder, modernisere transportsektoren og fremme energieffektivitet
  • Dagsorden for nye ferdigheter og jobber - modernisere arbeidsmarkedene og sette folk i stand til å utvikle sine ferdigheter gjennom hele livet med sikte på økt yrkesdeltakelse og bedre balanse mellom tilgang på arbeidskraft og etterspørsel i arbeidsmarkedet, inkludert mobilitet
  • Europeisk plattform mot fattigdom - sikre sosial og geografisk samhørighet slik at fordelene ved vekst og jobber kommer flest mulig til gode, og at personer som opplever fattigdom og sosial ekskludering gis mulighet til å leve i verdighet og ta aktiv del i samfunnet 


Styrking av det indre marked
Det indre marked er et viktig element i Europa 2020-strategien, og skal gjennom synergieffekter med flaggskipsinitiativene bidra til å skape smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Europakommisjonens handlingsplan for det indre marked, "Towards a Single Market Act", presenterer 50 tiltaksområder som foreslås gjennomført innen utgangen av 2012.

Etter en omfattende konsultasjonsprosesss, vedtok Kommisjonen 12. april 2011 en handlingsplan for det indre marked. Handlingsplanen inneholder 12 tiltak og vil få betydning for Norge på en rekke områder.



Norges holdning til Europa 2020

Regjeringen arbeider aktivt med så godt som alle politikkområdene som EUs strategi for vekst og sysselsetting omfatter. For å forberede oss på framtidig konkurranse kreves tiltak som økt innsats for forskning og utvikling, økt innsats for kompetanse i skolen og grep for å styrke næringslivets konkurranseevne. Samtidig er det viktig å få til en forsvarlig sammenheng mellom økonomisk vekst og miljøbelastning.

Europa 2020-strategien er ikke bindende for Norge. På noen områder kan det være hensiktsmessig å føre den samme politikken eller ha de samme målene som EU har, men på andre områder bør Norge velge andre løsninger, blant annet fordi vår økonomi har en annen karakter enn i de fleste EU-land.

 

Gjennom økonomisk framgang og økt sysselsetting i Europa vil vi oppleve økt vekst også i Norge. Det vil derfor være viktig for Norge at EU lykkes i gjennomføringen av vekst- og sysselsettingsstrategien. Det er grunn til å forvente at elementer i Europa 2020-strategien vil ha relevans for flere norske politikkområder fremover, både gjennom utvikling av nytt EØS-regelverk og norsk deltakelse i ulike EU-programmer.

Oppfølging overfor EU
Rapporten om EUs vekst- og sysselsettingsstrategi i et norsk perspektiv (2009) er distribuert bredt, også til Europaommisjonen. Rapporten er skrevet av Menon Business Economics på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD). NHD er hovedansvarlig departement for EUs vekststrategi.

Statsminister Jens Stoltenberg oversendte et brev til EU-president Herman Van Rompuy med norske synspunkter på Europa 2020 19. mars 2010. Nærings- og handelsminister Trond Giske oversendte et brev med norsk innspill til Europakommisjonen 22. januar 2010. I innspillet trekkes det blant annet frem betydningen av;

  • videreutviklingen av det indre marked
  • klimautfordringene og en bærekraftig økonomisk utvikling
  • sosial inkludering kombinert med velfungerende arbeidsmarked og høy arbeidsdeltakelse
  • kunnskap, innovasjon og entreprenørskap som virkemidler for vekst og omstilling

I mai 2010 ble en ny strategi for å styrke det indre marked presentert for Europakommisjonen av tidligere kommissær Mario Monti. Les de norske kommentarene til den såkalte Monti-rapporten.  

I november 2010 sendte Nærings- og handelsdepartementet ut et høringsbrev hvor man orienterer om Kommisjonens melding om det indre marked, og ber samtidig om kommentar til forslagene innen 15. januar 2011.

I mars 2011 sendte næringsminister Trond Giske på vegne av den norske regjering et høringsinnspill til Europakommisjonens forslag til handlingsplan for det indre marked (”Single Marked Act”) for EØS-området.


Kilde: Lars-Erik Hauge   |   Del på nettet   |   print